Høylandet
min:kultur
Strategien som er tenkt for Høylandet gjennom min:prsjkt var en høyst naturlig strategi å velge. Vi mener det er viktig å bygge videre på og utvikle det man allerede kan og er god på. Høylandet har gjennom mange prosjekter tidligere vist at de er gode på kreativitet, galskap, kultur og krysningspunktet mellom kultur og næring.
Høylandet har i mange sammenhenger vist seg frem som bygda hvor alt er mulig, blant annet gjennom en 20 årig suksesshistorie med Norsk Revyfestival.
Det var også helt naturlig at det var en kommune som Høylandet som nylig tok tak i den muligheten som finnes gjennom en FabLab og etableringen av den, og da med et trøndersk perspektiv.
Gjennom å utnytte den kreativitet som allerede får gro på Høylandet, mener vi det er grunnlag for å tiltrekke seg flere, både kreative, kulturinteresserte kunstnere og andre næringsaktører. Også unge folk hvis drivkraft og motivasjon for å bo på landet er nærhet til natur og et mindre og roligere bygdemiljø, men som samtidig er "avhengig" å bo og leve i et miljø der kultur, kreativitet, åpenhet og toleranse har grobunn.Vi mener det er viktig å legge mest mulig til rette for at kultur kan bli næring, men også samtidig satse på å tiltrekke seg kreative mennesker både til kortere og permanente opphold.
Vi tenker på å legge til rette for bygging og etablering av kunst - og kulturverksteder. Gjennom hele året og deler av året skal verkstedene huse kunstnere og andre kreative sjeler, noe som kan bidra til å danne en ny kreativ og stimulerende "møteplass".
Alle kommuner har sin identitet, kultur og sine ressurser som kan videreutvikles til å bli arbeidsplasser. En kombinasjon av lokal kultur og næringsliv vil også bidra til å fremme ulikhetene i våre kommuner som noe positivt.
Kulturen må være fri, og ikke ha noe krav på seg til lønnsomhet. Kultur skal ikke måles i penger, men i opplevelser. Det er mangfold og kreativitet som skal stå i sentrum. Men i de tilfeller det går an å kombinere kultur og næring, og i tillegg bidra til det gode liv for våre innbyggere - så kan det jo ikke bli bedre.
Kreativitet som strategisk virkemiddel
Den amerikanske forfatteren og økonomen professor Richard Florida er en av verdens fremste forskere og forelesere på emnet regional utvikling og verdiskapning. Hans forskning og publikasjoner har satt dagsorden for en global samtale om kreativitetens kraft og kultursektorens betydning for by- og regionalutvikling.
Richard Floridas forskning og hans karismatiske formidling har inspirert mange norske og europeiske byer og regioner til å utvikle strategier og visjoner for å anvende kreativitet som et strategisk virkemiddel.
Floridas forskning tar utgangspunkt i empiriske studier av amerikanske, og etter hvert europeiske byer og regioner som vokser raskt. Hva skyldes veksten? Forskningsresultatene og de teoriene som er utledet av dette, har preget en hel vestlig verden og dannet utgangspunkt for utvikling av nasjonale, regionale og lokale nærings-politiske strategier over hele Europa.
Innovasjon og regional vekst handler først og fremst om å ha den rette befolkningen. Med boken "The Rise of the Creative Class" (2002) startet Richard Florida en internasjonal debatt om betydningen av å satse på "de rette folkene" framfor "de rette bransjene.
Konkurransen om kreativt talent: den kreative klassen
Den tradisjonelle definisjonen av kreative yrker med vekt på reklame og kommunikasjon, designere og mennesker som arbeider med kulturuttrykk er ikke lenger dekkende. Flere og flere yrkesgrupper og næringer arbeider med kreative prosesser. "Den kreative klasse" er alle mennesker som arbeider med skapende, ikke repeterende arbeidsprosesser. Florida påviser en sterk sammenheng mellom tilstedeværelsen av denne arbeidsstyrken og økonomisk vekst. Det overraskende nye ved Floridas forskning er imidlertid at han også påviser en årsak-virkning kjede. Den kreative klassen oppsøker ikke arbeidsplassene der disse er å finne. Det er omvendt! Den kreative klassen bosetter seg der de vil, skapes det vekst og verdier der. Konkurransen om kreativt talent er derfor en avgjørende faktor for den regionale/urbane utviklingen på et sted.
Teknologi - Talent - Toleranse
Hvorfor er da noen steder bedre enn andre til å tiltrekke seg og holde på folk? I følge Richard Florida ligger årsaken i "de tre T'er": Teknologi, Talent og Toleranse. En oppdatert teknologisk infrastruktur, herunder kompetanseinstitusjoner er viktig. At det finnes andre "talenter" på stedet er også viktig. Moderne arbeidstakere skifter arbeidsgivere oftere, de vil gjerne vite at det finnes et talentfullt miljø hvor de kan bevege seg. Men kanskje viktigst er stedets kulturverdier: åpenhet, toleranse og diversitet. Mennesker i frie yrker trives ikke i homogene samfunn.
min:strategi
Vi mener at Richard Floridas forskning og tanker om regional utvikling er veldig talende for hvordan Høylandet og Namdalen kan bygge sin strategi på å styrke bevisstheten rundt regionens attraktivitet.
FabLab på Høylandet er i alle høyeste grad et selskap det er essensielt å samarbeide med i utviklingen av min:prsjkt videre.
FabLab ønsker å gi Namdalen en kreativ arena og en teknologisk verktøykasse, samt tilgang til et internasjonalt nettverk. Vi mener etableringen vil gi alle som involverer seg mulighet til å være med på en spennende prosess, hvor selve essensen er det å jobbe med kreativitet og nyskaping, samt delta i det internasjonale nettverket som FabLab vil bli en del av.
min:møteplass
FabLab Høylandet skal utvikle arenaer for kulturvekst, gjennom å etablere muligheter og forum for samarbeid mellom mange forskjellige kulturelle tilbud. Dette er på mange måter også vårt forslag til strategi for min:prsjkt.
Vi oppfordrer til å bygge videre på FabLabs filosofi gjennom å forsøke å etablere en kreativ og stimulerende "møteplass" på Høylandet. Strategien viser til utfordringen; hvordan tiltrekke seg kulturelt interesserte og kreative mennesker? Ikke nødvendigvis til permanent bosettelse, men også for kortere perioder, da stadig nye innfallsvinkler også i aller høyeste grad bidrar til å stimulere en kreativ møteplass.
I første omgang kan en slik prosess starte med å bygge om eksisterende bygningsmasse til atelier for unge og uetablerte kunstnere, keramikk - og skulpturverksted, skrivestuer - både for uetablerte og etablerte forfattere og låtskrivere, musikkstudio - på sikt filmstudio også videre. Her er det naturlig å samarbeide med NRF og revyfaglig senter, Høylandet Film Og Tv-Produksjon, kunstakademiet, gallerier og håndverkskoler. Det er også naturlig å trekke linjer mot Rock City Namsos og hvilke muligheter som finnes for samarbeid der.
Det bør samtidig legges opp til kurstilbud og sommeratelier for unge kunstnere - alt sett i sammenheng med FabLabs lokaler og strategier for framtida.
Men målgruppen kan gjøres mye bredere om man viser til Richard Floridas forskning om den kreative klassen - alle mennesker som arbeider med skapende, ikke repeterende arbeidsprosesser. Man behøver ikke bare tenke på de tradisjonelle kreative "bransjene", men også henvende seg mot firma som har behov for hjelp til kreative prosesser i sin utvikling, eller som allerede arbeider på denne måten. Til prosjektledere, coachere, konsulenter, forskningsmiljøer og så videre. Listen kan gjøres lang. Det bør i tillegg bygges enkle, men tiltalende, gjerne landlig og fremtidsinspirerte hybler og små leiligheter.
Høylandet assosieres allerede for mange som "revybygda" og en bygd hvor kreativitet får utfolde seg.
Vi mener at Høylandet kommer langt ved å markedsføre ei bygd som tenker kreativt, som henger med teknologisk og som ønsker kontakt med mennesker som vil bidra til - og bli en del av en kulturell "møteplass" - og dette er viktig - også utover revy og revyfestivalen.
Vi oppfordrer til å tenke ukonvensjonelt om hvordan en slik møteplass kan se ut, og utvikles. Høylandet bør skape nysgjerrighet men også et inntrykk av at i møte med denne bygda kan man både selv bidra til inspirasjon. Samtidig som man får nye inntrykk for utvikling og inspirasjon for seg selv - både kulturelt, faglig, sosialt og individuelt.
Høylandet bør i denne prosessen legge vekt på Richard Floridas tre T'er -Teknologi, Talent og Toleranse og hvordan disse ordene beskriver en bygd i utvikling.
Mye handler om merkevarebygging
Vi ønsker å legge til rette for at prosjekteierne selv skal kunne identifisere hvorvidt målgruppene de ønsker å rette seg mot, vil finne slike tilbud attraktive. Vi anbefaler at denne prosjektbeskrivelsen brukes som bakgrunn for å gjennomføre en kvalitativ markedsundersøkelse der målgrupper og innhold identifiseres.
Prosjektbeskrivelsen bør også arbeides videre med slik at eierskap både fra prosjekteierne og mulige samarbeidspartnere utvikles. Høylandet som bygdemiljø bør også inkluderes i planene, da dette ikke bare gjelder å få "nye" folk til å trives, men også sørge for å ta enda bedre vare på dem man allerede "har".
min: konklusjon
Prosjektets strategidokument definerer tydelig viktigheten av kultur som katalysator for tilflytting og vekst. All erfaring fra tilsvarende prosjekter påpeker dette området som særs viktig for å lykkes med sine mål. Styringsgruppen har gjennom strategidokumentet sagt seg enig i dette.
Min:prsjkt definerer de ytre rammer for et kulturprosjekt. Kommunens kontaktperson bør arbeide med å identifisere kostnadsrammen for et forprosjekt, samt forsøke å identifisere ressurser i regionen og målbare parametere for fremdriften.
